Som mamma til to gutter på 11 og 16 år har jeg fått erfare at ikke alle barn lærer og engasjeres best ved en skolepult. For noen sitter kunnskapen i kroppen og hendene – i det å feie grus på skoleplassen etter snøsmeltingen, spikke grillspyd, hogge ved, delta på skidager eller Skogselskapets «Kongle for en dag» og «Den store plantedagen». Å lære seg å tenne bål, navigere uten mobil og GPS, og sanke fra naturen kan være høydepunktene i et skoleår.

Dette er praktiske ferdigheter og en form for læring som er noe helt annet enn stillesitting i klasserommet. Skole­hverdagen kan være mer enn pult og PC – og gi læring som er høyst relevant i et totalforsvars­perspektiv, slik året vi er inne i tydelig viser. Mer skog – mindre skjerm. For både faglig og sosial læring skjer best i grønne omgivelser. Det vet vi i Skogselskapet.

I Skogselskapet tar vi dette på alvor i arbeidet vårt med barn og unge. Vi for­midler grunnleggende skogkunnskap som engasjerer – helst i nærskogen til skolen eller gjennom sommerjobber for ungdom. Skogen er en av våre vik­tigste naturressurser og må forvaltes til beste for hele samfunnet. For å ta gode, kunnskapsbaserte valg for framtiden, og for å forstå hele bredden i det skogen representerer, er solid grunnkunnskap avgjørende. Med mer kunnskap blir det også tydelig hvordan ulike interesser i skogen kan gå hånd i hånd – i kontrast til konfliktbildet som ofte dominerer den offentlige debatten.

I skogpensumet vårt lærer vi at ulike typer skog har ulike oppgaver. Dette mangfoldet er en styrke – ikke et problem.

Nylig fikk jeg, gjennom min 16 år gamle sønn, innblikk i en viral kampanje om skog på Snapchat og TikTok. Kampanjen brukte kjente influenser med «blinkesko» som blinker grønt i naturskog og rødt i produksjonsskog – og med utsagn: «Produksjonsskog er støgt». Det fikk meg til å undre: Hva er det avsenderen ønsker at ungdom skal sitte igjen med av følelser? En opp­levelse av at hverdagsnaturen – skogen folk flest bruker og ferdes i – ikke er god nok? Mine gutter elsker å sykle på skogsbilveier og gå langrenn i pre­parerte skiløyper. Skal dette forbindes med skam – «naturskam»?

I skogpensumet vårt lærer vi at ulike typer skog har ulike oppgaver. Noe skal være leveområde for arter og ivareta naturmangfold, noe skal gi mennesker helse og rekreasjon, noe er en del av klimaløsningen, og noe skal gi forny­bare råvarer. Og mange ganger alt på en gang. Dette mangfoldet er en styrke – ikke et problem.

Skogen er en positiv historie for Norge. Skogbruk har bidratt til å forme landet vårt, skapt arbeidsplasser og verdier, og gir oss i dag løsninger innen klima, industri, naturmangfold og lokal verdiskaping. Det er vår felles arv og vår felles framtid.

Derfor retter vi i Skogselskapet innsatsen mot framtidens beslutnings­takere: ungdom. Når vi snakker om framtiden til norsk skogbruk, snakker vi egentlig om dem. Det holder ikke å snakke om et ungdomsløft – det må gjennomføres i praksis. Med JOB:U, sommerjobb i skogen, har vi gjort nett­opp det. Vi ønsker å bidra til et ungdoms­løft som bygger stolthet, kunnskap og framtidstro – ikke svartmaling av skogen, en ressurs som betyr enormt mye for Norge.

Helene Nygaarsvik Ruud
Admininstrerende direktør