Tag Archive for: skog

Årsmøte Skogselskapet i Trøndelag

Årsmøte 2022 blir avviklet 29. juni på Grand Hotell, Steinkjer.

I forkant av årsmøte avholdes fagseminaret ” Klimatilpasset skogbruk”.

Tidsrammene for dagen er som følger:

kl. 1430 Oppmøte og kaffe

kl. 1500 Fagseminar

kl. 1700 Middag

Kl. 1800 Årsmøte

Ytterligere informasjon legges ut om kort tid.

Innkalling til årsmøte sendes medlemmer iht vedtekter.

Kappedagar vinteren 2022

Sogn og Fjordane Skogselskap arrangerer skogdagar rundt om i heile Vestland fylke, med fokus på skogkultur, som ungskogpleie, planting, plantekvalitet, planteval, men også hogst, tømmerverdi, tømmermarked osb.

Det er fullt mogeleg å stille spørsmål både til instruktør, Skogselskapet, forvaltinga og næringa på dei dagane dei også er tilstades.

Ynskjer du/de at me arrangerer ein skogdag i ditt distrikt (i Vestland fylke). Ta kontakt med ruben@skogselskapet.no

Det blir servert bålkaffi og enkel matservering (pølser eller liknande).

Lista vil oppdatere seg kontinuerlig.

Dato Klokka Stad Kommune
02.jan 10.00 Fristad Askvoll
3.mai 10.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
4.mai 17.00 TBA Stad (Eid)
5.mai 17.00 Ved pumpehuset til vassverket på Fløtre Gloppen (Byrkjelo)
9.mai 17.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
12.mai 10.00 TBA Luster
13.mai 10.00 Valeberg Sogndal (Kaupanger)
16.mai 11.00 Asperheim gard Årdal

 

SKOG ER SKOG – ELLER?

Kongler og sånt i Trøndelag

Skogselskapet i Trøndelag og Skogplanter Midt-Norge har et nært og omfattende samarbeid med Det norske Skogfrøverk.  Vi gjennomfører ulike praktiske oppgaver gjennom året, og mange ute felten. I vinter har vi bl.a. bidratt med organisering og praktisk gjennomføring av konglesanking på gran. Det ble til slutt 241 sekker, dvs. om lag 4 tonn kongler. Omregnet snakker vi ca. 80 kg frø og ca. 15 millioner frø. Konglesekkene er transportert til Hamar hvor frøene blir ivaretatt og lagret på frys til planteskolene skal kjøpe de.

I foredlingsarbeidet har vi sanket frøprøver fra drøye 200 avlstrær i klonarkivene. Etter hvert skal det produseres skogplanter til forsøk og testing. Vi er også i gang med å innhente avlsmateriale for furu i regionen hvor det er fine furuhogster.

I forbindelse med etablering og utbygging av Namsos Frøplantasje har vi også denne vinteren sanket podekvister fra utvalgte kvalitetstrær i forsøk. For første gang er det også hentet inn podekvist fra utvalgte graner i juletreforsøk.  Skogfrøverket har allerede planlagt nye avkom- og stiklingeforsøk i felt, vi har i den forbindelse pakket og klargjort nye forsøksplanter som skal settes i jorda til våren/forsommeren. Et tidkrevende, men svært viktig arbeid.

Droner i bruk

Av nye oppgaver har vi bidratt i droneprosjekt der høydemåling med laser og foto testes. Manuelt målte forsøksplanter ble koordinatfestet på datamaskina, og trehøyden sammenlignes med trehøyden fra dronedata.  Resultater ser lovende ut, og vi er spent på konklusjonen. Dette har betydning for hvordan arbeidet i felt blir gjennomført i framtiden. Å kunne bli mer rasjonell i feltarbeidet er et av hovedmålene.

Av det mer spektakulære, var sanking av podekvist med drone.  I et forsøk med hengebjørk ble det gjort utvalg av avlstrær og firmaet BIODRONE fløy med «hogstaggregat» og henta kvist 20 meter til værs.  12 trær gikk unna på svisj komma svisj.

Fremover mot våren blir det poding, såing av nye forsøk og forhåpentligvis sanking av furukongler.

Konglesanking i Trøndelag

I månedsskifte mai/juni var det rik blomstring på gran i Trøndelag. Det ga håp om konglesanking og sikring av frøforsyningen.  Spesielt er det behov for frø i høyereliggende strøk, slik det alltid har vært. Skogfrøverket utarbeidet sankeplan straks de fikk oversikt over konglemengdene i fylket.

 

Omfattende arbeid

Skogselskapet i Trøndelag er en del av teamet for gjennomføring i Trøndelag.  Sommeren har gått, og i løpet av høsten er det sendt inn prøver av konglene for å sjekke kvalitet.  Vi ser nå at frømodningen har vært mangelfull i høyereliggende strøk. Grensen på frømodning ligger rundt 4-500 moh. I tillegg  er det mye insektskader, og granfrøgallmyggen har blitt en utfordring. Denne krabaten utvikler seg inne i frøet, har omtrent samme vekt som et friskt frø, og kan ikke utsorteres. Mulighetene for konglesanking har derfor blitt begrenset.  Pr. nå er det sanket i underkant av 100 sekker av en sankeplan på 460 sekker.

Vi håper at vi fortsatt finner områder hvor det kan sankes, og vi gir ikke opp. Vi har et bra frølager for høydelag opp til 250 moh, og videre arbeid ønskes konsentrert derfra og opp til ca. 400 moh.

Skogeieres foryngelsessplikt

Frøforsyningen handler i bunn og grunn om skogeiers foryngelsesplikt, og er en av forutsetningene for et bærekraftig skogbruk. Noen praktiske utfordringer for en effektiv sanking møter vi også. Vi sanker der det er hogst, og der må man være i forkant av skogsmaskinene. Dette viser seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi kommer stadig på etterskudd, og 90% av konglene blir borte i barhauger og kjøretraseer.

I tillegg til ordinær sanking gjennomføres det konglesanking i klonarkiv til det langsiktige avlsarbeidet. Det både hogges og klatres for å sikre nok frømateriale til nødvendig testing av avlstrær. Et utvalg av disse skal bli med oss inn i evigheten.

Spjutnes – 100 år med aktivt skogbruk

Tidligere i høst markerte Skogselskapet i Trøndelag en dag av de sjeldne. Det er nemlig 100 år siden vi kjøpte Spjutnes gård på Elvalandet i Namsos kommune. Dagen ble markert  med en skogfaglig vandring på eiendommen med ca 35 fremmøtte. Dette ble en svært innholdsrik dag med gode diskusjoner rundt temaene tynning, skog og klima, vegvedlikehold, skogplanteproduksjon og snutebiller, samt frøforsyning. Representanter fra Skogplanter Midt Norge, Namdal Skognettverk, Skogfrøverket og Skogselskapet stod for gjennomføring og det faglige innholdet.

Om eiendommen

Eiendommen er på 3 230 dekar der 2 600 dekar er produktiv skog, fordelt 80% middels og høy bonitet og 20% lav bonitet. Skogselskapet kjøpte Spjutnes gård av Johanna Duna enke etter Peder Duna for 50 000 kr i 1921, noe som ikke var så rent lite penger den gangen.  Formålet med kjøpet var blant annet å anlegge praktiske forsøk, og allerede i 1922 ble det gjort avtaler med Statens Skogforsøksvesen. I tillegg til forskning har eiendommen blitt brukt til utdanning i form av ulike skogbrukskurs, der det første plantekurset for lokale ungdommer ble holdt i 1929. Spjutnes brukes fortsatt den dag i dag til forskning og utvikling da NIBIO og Skogfrøverket benytter arealer på eiendommen.

Et aktivt skogbruk preger skogbildet

Skogbildet på eiendommen var i 1921 preget av kraftig dimensjonshogst, da virke til blant annet skipsmaster var et aktuelt produkt fra eiendommen. I årene etter kjøpet var driften i skogen stort sett ved- og renskningshogster samt uttak av tusenvis av rådvedstenger, gjerdestolper og staur. Det har i løpet av hele eierperioden blitt tatt ut ca. 25 000 m3 tømmer, noe som tilsvarer et snitt på 250 m3 i året. Aktiviteten var på det høyeste på 70-, 80- og 90-tallet med et gjennomsnittlig uttak på 350 – 400 m3/år. Et aktivt skogbruk krever god veidekning, så på midten av 80-tallet tok vegbyggingen virkelig fart. Det er siden den gang bygd til sammen 7000 meter med vei. Av annen skjøtselsaktivitet på eiendommen har det blitt grøftet, tynnet og plantet mye gjennom 100 år. Totalt har det blitt satt ut 380 000 planter, hovedsakelig gran, men også noe furu. Det kan også vises til treslag som contortafuru og sitkagran, samt flere ulike arter innenfor slektene lerk, hemlokk og edelgran.

Dagens skogbilde gjenspeiler et aktivt skogbruk over lengre tid. Det stående volumet og den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden midten av 30-tallet, og denne økningen forventes å fortsette i tiden fremover. Dette gir oss muligheten til å høste 3-4 ganger det som har vært gjennomsnittet de siste 100 år.

Formidabelt CO2-opptak!

Spjutnes-skogen vil øke sitt volum fra 5 til 15 m3/dekar. En økning på 10 m3/dekar tilsvarer et CO2-opptak på minimum 15 tonn. Dette opptaket er 2,5 gang all CO2 i atmosfæren over Spjutnes. For å nå 1,5 gradersmålet kreves det et CO2-opptak likt en volumøkning i skog på ca. 0,5 m3/dekar, og denne jobben gjør skogen på Spjutnes hvert eneste år!

 

Bildegalleri!

Spjutnes 100 år i Skogselskapets eie- markering den 22. oktober

Namdal Skogselskap kjøpte eiendommen Spjutnes på Elvalandet i Namsos kommune i 1921. I 100 år er det drevet et aktivt og godt skogbruk på eiendommen, som man tydelig ser i dag.

Vi vil i den anledningen invitere til en verdig markering av jubileumet.

Den 22. oktober arrangerer vi en hyggelig vandring med skogfaglige stopper, god mat og godt humør!

Program og informasjon finner du her: INVITASJON Spjutnes 100 år

Påmeldingsfrist 19. oktober til rannveig@trondelagenskogselskap.no eller på mobil til 47640366

Skjerdingstad planteskole har også blitt historie …

Planteskolearealet er omregulert, fradelt og solgt til Skjerdingstad Næringspark AS. Alt av bygg skal nå rives og nytt næringsliv inntar etter hvert arealene med bl.a. et par byggvarekjeder. De ligger i andre enden av verdikjeden.

Skjerdingstad ble kjøpt i 1947, og det ble produsert skogplanter der i over 70 år.  Motviljen mot å satse på skogplanting på begynnelsen av 2000-tallet medførte store tap, og utløste rasjonalisering av skogplanteproduksjonen. 2 av Skogselskapets planteskoler ble nedlagt;  Skjerdingstad på Melhus og Stiklestad i Verdal.

Nedlegginger er smertefullt, men resultatet av skogplanteproduksjonen gjennom årtier kan samfunnet ha stor glede av i lang tid. Det gjelder både i klima og i verdiskaping. Med salget på Skjerdingstad fulgte det en slump penger som kompenserte noenlunde i lang tids investeringer i bygg og veksthus.

Skogplanter Midt-Norge AS har nå all sin planteproduksjon på Kvatninga i Overhalla. Her er det investert i nye bygg og energisystem. De tidligere 3 skogplanteskolene hadde et energiforbruk på ca 2 Gwh herav 70% fossilt. I dag er energiforbruket ca 0,6 GWh fornybar elektrisitet, samtidig som vi produserer drøye 70.000 kwh på vårt solcelleanlegg.  Vi synes vi har kommet langt i å omstille oss i tråd med samfunnets behov. Vi har samtidig forventninger til at samfunnet etter hvert oppdager behovet for mer skogplanting.

Skoleskogdager og smittevern

Gjennom våren har smitteverntiltakene variert fra kommune til kommune. Med en del ekstra planlegging, litt skreddersøm og en dose fleksibilitet, har vi likevel klart å gjennomføre de aller fleste planlagte skoleskogdagene i gamle Akershus.

Det finnes mange gode grunner for å ha en skoledag i skogen. At det er enklere å ha godt smittevern er noe koronaen har gjort oss oppmerksomme på. Det er mindre smitterisiko utendørs enn inne, og det er enklere å holde god avstand. Frisk luft og fysisk aktivitet bidrar i tillegg til å styrke immunforsvaret.

Tilpasning til små elev-kohorter, god avstand og vasking av spikkekniver og naturstiplakater med antibac har blitt naturlige deler av en litt ny hverdag. Dette er enkle tiltak for å bidra til at det eneste vi smitter elevene med er et større engasjement for skogen.

I skogen er alle på grønt nivå  🙂

 




Takk for økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Planteopplæring i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane Skogselskap er i full gang med opplæring av norske plantørar, og berre i mai har det blitt arrangert 6 plantedagar med 60 deltakarar i regi av Skogselskapet.

Etter at det blei kjent for ålmenta at dei utanlandske plantørane ikkje ville komme seg til Noreg for å plante skog, og det var stort behov for norsk arbeidskraft har pågangen vore enorm. Fleire hundre personar har tatt kontakt med skognæringa for å arbeide både på deltid og fulltid med skogplanting. I Vestland har Skogselskapet tatt på seg oppgåva med å lære opp dei som har meldt interesse for planting. Berre i første halvdel av mai vart det arrangert 6 plantedagar og etterpå har ein del av deltakarane satt mange planter i jorda for AT Skog, Nortømmer og Fjortømmer, dei tre næringsaktørane i skogbruk i Vestland.

Samarbeid – Skogselskapet, næringa og forvaltinga

«Plantedagane er eit godt samarbeid mellom Skogselskapet, næringa og forvaltinga (Statsforvaltaren), og var heilt naudsynt når pågangen var så stor som den var. Det er fleire hundre tusen planter som skal plantast i fylke vårt, og me håpar og trur at den norske arbeidskrafta gjer ein framifrå innsats for å plante så mange planter som mogeleg. Det er naturleg at det vil ta litt tid med både opplæring og innøving av gode rutinar, men me håpar at skogplanting er noko lokalt busette nordmenn kan fortsette med i dei kommande åra også»  seier dagleg leiar i Sogn og Fjordane Skogselskap, Ruben Bøtun.

Stor interesse

Det er ikkje berre potensielle plantørar som melder si interesse for skogplanting, også media har brukt mykje omtale på skogsaka. I den siste tida har både radio, aviser og TV frå både lokale og riksdekkande media skreve og filma om skogplanting på Vestlandet. Den store interessa for skogbruk er eit godt teikn, og det syner at fleire enn oss trur på skogbruket i framtida.