Skogen gir, blant mye annet er jakt en del av dette. Det finnes vel knapt en skogbruker som iløpet av høsten ikke har en «vedlikeholds-stans», høstferie, langhelg eller lignende vage formuleringer. For noen skogs-glade mennesker kan elgjakta sees på som tilnærmet helligdom. Og for jaktlaget som går på Helgeland Skogselskaps arealer i Vevelstad og Brønnøy gjelder dette også i all høyeste grad.

Helgeland Skogselskaps eiendom i Vevelstad og Brønnøy kan enklest defineres som villmark, den ligger inntil og i lomsdal/visten nasjonalpark og har en litt vanskelig atførsel. Det er dette som gjør arealet så unikt, her kan man gå i ganske så mange dager uten å treffe på et eneste menneske, man har gått inn i et slags naturens friområde, fritatt fra samfunnets støy utenfra. Det er en absolutt ro over dette.

På disse arealene trives viltet godt, det er kalkrik grunn som gir en frodig vegetasjon og mye mat til elg og annet. Men det er også et snørikt område med alle de problemer det medfører for viltet uten vinger.

Skogselskapet har 3 husvær på dette arealet som strekker seg over ca. 30 000 dekar. Det er 2 gamle gårdsbruk på Åsen og i Klausmarka, og en tømmerkoie på Storhaugen. Og disse blir i dag primært brukt til fiske og jakt. Det finnes flotte fiskevann i umiddelbar nærhet til alle husværene, dette har nok vært et slags spiskammers for de som bodde her inne i tidligere tider.

De som bosatte seg inne i dette arealet var bønder og reindriftssamer, og de levde av det naturen kunne gi dem, og tjente til livets opphold ved å fløyte ved nedover vassdragene. Det finnes fremdeles spor av den aktiviteten her inne.

Denne jaktturen gikk greit for jaktlaget. Vind er vanligvis ikke et problem for relativt gjennomblåste helgelendinger, men akkurat denne helgen var det veldig stille og rolig. Det var nok sånn at de fleste av elgene i området hadde full kontroll på hvor jegerne var. Men tilslutt skulle det lykkes for dem og de fikk has på et par dyr.