Tag Archive for: tømmer

Skogselskapet og skogsveier

i , /av

Skogsveier er nødvendig for å gjennomføre en effektiv hogst og framkjøring fra skogen og transport til industri.

Skogselskapet har bidratt på skogsveisiden siden 2014 med vegplanleggere og vegpådrivere.  Siden 2019 har dette vært en del av «Skogsatsing Trøndelag» der oppdragsgiveren er Statsforvalteren.  Fra 2014 til 2018 var det et prosjekt isolert til det gamle sørfylket. Skogselskapet har ingen egeninteresse av skogsvegbygging utover samfunnsverdien av skog og skogbruk. Vi er nøytrale og derfor hensiktsmessig til formålet.

Folka bak …

Våre veieksperter finner vi hos Trøndelag Trefelling AS, Hammer Skogtjenester AS og Borch Energi og Landskap.  Bak disse selskapene står Henrik Selboe, Vegard Kjøsnes, Sigbjørn Hammer og Hans Christian Borchsenius.

Sigbjørn Hammer er vegplanlegger og lager detaljerte veiplaner som kan overføres digitalt inn i gravemaskina. Hammer har på sett og hvis gjennomført et paradigmeskifte innen veiplanlegging, med overgang fra analoge til digitale planer, og utstrakt bruk av digitale data.  Før den fysiske planleggingen iverksettes har de andre vært i aksjon i lang tid.  Grunnlaget og økonomien i vegprosjektet må på plass. Grunneiere må bli enig og organisere seg i veilag, kostnader skal fordeles mellom partene, veien må omsøkes både i forhold til andre samfunnsinteresser og i forhold til tilskudd.  Prosessen rundt dette har man valgt å kalle pådriving. Og det kan ta lang tid. Rekorden er visstnok ca. 50 år for et av våre prosjekt, der noen allerede var i gang på 70-tallet. Slik er det – dette handler ikke bare om tømmer, men også om mennesker.

Store verdier

Og hva har denne gjengen pluss en pensjonist fått til siden vi startet med dette i 2014? Det er utarbeidd detaljplaner for 148 anlegg med ei veilengde på totalt 176 km.

Volumet av hogstmoden skog i dekningsområdene for veiene er ca. 950.000 kubikkmeter. Dvs. vegplanlegger og veipådrivere har tilrettelagt for et hogstkvantum på ca. 125.000 kbm pr år med sin virksomhet. Bruttoverdien av et slik kvantum er ca. 60 millioner kroner for skogeierne pr år. Veiene koster, og investeringene må hentes inn med lavere kostnader på hogst og framkjøring til vei. For industri og arbeidsplasser betyr dette kvantumet en verdiskaping på 600-700 millioner pr år.  Vi mener at de som virkelig har nytte av arbeidet, dvs. tømmerkjøpere og industri, må bidra mer enn det de har gjort til nå. Det kun offentlige prosjektmidler som har holdt dette i gang. Fylkeskommunen har vært og er svært viktig. Vi kan fortsatt tilby slike tjenester i årene som kommer.

Unik kompetanse

For Skogselskapet har det også vært viktig å få på plass unge folk med god kompetanse på skogsveier. Folk som skogbruket kan ha glede og nytte av i lang tid.  Vår vegplanlegger har også langsiktige oppdrag direkte for Verdalsbruket. Dette er med på å utvikle og ivareta veikompetansen i fylket.

Behov for gode veier?

Har du et godt skogsveiprosjekt? Ta kontakt med nærmeste skogansvarlig eller skogpådriver i din kommune, så blir du sluset videre til våre folk.  Vi har mange gamle skogsveier med kulturskog som nærmer seg hogstmodenhet. Disse veiene har ofte behov for opprusting til dagens standard.

Vel gjennomført fagsamling om skog og klima i Trøndelag

i , /av

Årets fagsamling ble gjennomført på Quality Hotel Grand Steinkjer den 29. juni hvor vi rettet fokus mot noen av klimaendringenes påvirkninger på skogbruket. 35 deltakere satte sitt preg på dagen med gode innspill og relevante spørsmål.

4 innlegg med sterk skogfaglig kompetanse

Helmer Belbo fra NIBIO tok for seg klimaprognoser i et historisk perspektiv, ulike miljøkrav og hvordan driftsteknikken og maskinene skal klare å henge med i et våtere klima som bidrar til mer krevende driftsforhold.  Et engasjert publikum sørget for at Belbo sprengte tidskjemaet i første innlegg! Interessant og aktuelt!

Skogselskapets skogkonsulent, Hans Brede, måtte trø til da Skogfrøverkets Arne Steffenrem meldte avbud pga. sykdom. Brede fortalte om skogplantens utfordringer gjennom året i ulike aldre, med ulike klimaendringer, og hvordan ny kunnskap i foredlingen prøver å imøtekomme ulike klimavariasjoner. Dette er som de fleste vet et langsiktig arbeid, men viktig for å sikre en fremtidig optimal skogproduksjon.

For planteskolene som hvert år utvikler seg for å produsere robuste skogplanter, er foredlingsarbeidet også viktig. Selv om produksjon foregår under «kontrollerte» forhold kan ingen kontrollere de lokale klimapåvirkningene som kan variere fra år til år.

Allskogs fagkonsulent Espen Loe tok oss grundig gjennom skogens omløp fra planting til avvirking, og hvilke hensyn man bør ta med tanke på et varmere klima med mer vind og regn. Tiltak vi utførte tidligere gjelder også nå, men skogeieren bør være klar over at klimaendringer fører med seg større fare for bl.a. billeangrep, større vind- og erosjonsskader. Med rette tiltak til rett tid kan man unngå de store skadene. Tenk treslagsvalg, sørg for mange nok fremtidstrær, bruk mer tid på ungskogpleien og la skogen stå til den er hogstmoden, var Allskogs klare råd!

Sist ut, men med en svært aktuell tematikk var Trond Svanøe -Hafstad fra skogseksjon hos Landbruksdirektoratets avdeling på Steinkjer. Han delte noen tanker omkring EUs satsinger rundt «Bærekraftig finans», «Bærekraftige investeringer», og Klassifikasjonssystem (taksonomi) sett i sammenheng med plattform for bærekraftig finans. Dette er interessant, og kanskje noe skremmende, hvordan EU ser på Skoglige aktiviteter og hvordan disse skal tilpasses taksonomien og miljømål. Kan man drive et aktivt og økonomisk godt skogbruk samtidig som man skal klare å ivareta foreslåtte kriterier for skogbruk? Svenskene mener at avvirkningskvantumet må reduseres med 30 % om dette gjennomføres. Nordisk bærekraftig skogforvaltning bør sees på som en grønn investering, men det ser ikke sånn ut så langt. – sier Svanøe-Hafstad.

Presentasjonene finner du her:

Skoglig Anpasning state of the art 2022-06-29

Hva er en klimatilpasset skogplante

Allskogbruk_Skogselskapet – 29.06.22

BÆREKRAFTIG FINANS OG TAKSONOMI tsh 29.06.22

Kappedagar vinteren 2022

i , /av

Sogn og Fjordane Skogselskap arrangerer skogdagar rundt om i heile Vestland fylke, med fokus på skogkultur, som ungskogpleie, planting, plantekvalitet, planteval, men også hogst, tømmerverdi, tømmermarked osb.

Det er fullt mogeleg å stille spørsmål både til instruktør, Skogselskapet, forvaltinga og næringa på dei dagane dei også er tilstades.

Ynskjer du/de at me arrangerer ein skogdag i ditt distrikt (i Vestland fylke). Ta kontakt med ruben@skogselskapet.no

Det blir servert bålkaffi og enkel matservering (pølser eller liknande).

Lista vil oppdatere seg kontinuerlig.

Dato Klokka Stad Kommune
02.jan 10.00 Fristad Askvoll
3.mai 10.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
4.mai 17.00 TBA Stad (Eid)
5.mai 17.00 Ved pumpehuset til vassverket på Fløtre Gloppen (Byrkjelo)
9.mai 17.00 TBA Fjaler/Sunnfjord
12.mai 10.00 TBA Luster
13.mai 10.00 Valeberg Sogndal (Kaupanger)
16.mai 11.00 Asperheim gard Årdal

 

Spjutnes – 100 år med aktivt skogbruk

i , /av

Tidligere i høst markerte Skogselskapet i Trøndelag en dag av de sjeldne. Det er nemlig 100 år siden vi kjøpte Spjutnes gård på Elvalandet i Namsos kommune. Dagen ble markert  med en skogfaglig vandring på eiendommen med ca 35 fremmøtte. Dette ble en svært innholdsrik dag med gode diskusjoner rundt temaene tynning, skog og klima, vegvedlikehold, skogplanteproduksjon og snutebiller, samt frøforsyning. Representanter fra Skogplanter Midt Norge, Namdal Skognettverk, Skogfrøverket og Skogselskapet stod for gjennomføring og det faglige innholdet.

Om eiendommen

Eiendommen er på 3 230 dekar der 2 600 dekar er produktiv skog, fordelt 80% middels og høy bonitet og 20% lav bonitet. Skogselskapet kjøpte Spjutnes gård av Johanna Duna enke etter Peder Duna for 50 000 kr i 1921, noe som ikke var så rent lite penger den gangen.  Formålet med kjøpet var blant annet å anlegge praktiske forsøk, og allerede i 1922 ble det gjort avtaler med Statens Skogforsøksvesen. I tillegg til forskning har eiendommen blitt brukt til utdanning i form av ulike skogbrukskurs, der det første plantekurset for lokale ungdommer ble holdt i 1929. Spjutnes brukes fortsatt den dag i dag til forskning og utvikling da NIBIO og Skogfrøverket benytter arealer på eiendommen.

Et aktivt skogbruk preger skogbildet

Skogbildet på eiendommen var i 1921 preget av kraftig dimensjonshogst, da virke til blant annet skipsmaster var et aktuelt produkt fra eiendommen. I årene etter kjøpet var driften i skogen stort sett ved- og renskningshogster samt uttak av tusenvis av rådvedstenger, gjerdestolper og staur. Det har i løpet av hele eierperioden blitt tatt ut ca. 25 000 m3 tømmer, noe som tilsvarer et snitt på 250 m3 i året. Aktiviteten var på det høyeste på 70-, 80- og 90-tallet med et gjennomsnittlig uttak på 350 – 400 m3/år. Et aktivt skogbruk krever god veidekning, så på midten av 80-tallet tok vegbyggingen virkelig fart. Det er siden den gang bygd til sammen 7000 meter med vei. Av annen skjøtselsaktivitet på eiendommen har det blitt grøftet, tynnet og plantet mye gjennom 100 år. Totalt har det blitt satt ut 380 000 planter, hovedsakelig gran, men også noe furu. Det kan også vises til treslag som contortafuru og sitkagran, samt flere ulike arter innenfor slektene lerk, hemlokk og edelgran.

Dagens skogbilde gjenspeiler et aktivt skogbruk over lengre tid. Det stående volumet og den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden midten av 30-tallet, og denne økningen forventes å fortsette i tiden fremover. Dette gir oss muligheten til å høste 3-4 ganger det som har vært gjennomsnittet de siste 100 år.

Formidabelt CO2-opptak!

Spjutnes-skogen vil øke sitt volum fra 5 til 15 m3/dekar. En økning på 10 m3/dekar tilsvarer et CO2-opptak på minimum 15 tonn. Dette opptaket er 2,5 gang all CO2 i atmosfæren over Spjutnes. For å nå 1,5 gradersmålet kreves det et CO2-opptak likt en volumøkning i skog på ca. 0,5 m3/dekar, og denne jobben gjør skogen på Spjutnes hvert eneste år!

 

Bildegalleri!

Fra tømmer til spontak

i , /av

Tradisjonelt bygghandverk er en bachelorutdanning ved NTNU, Institutt for arkitektur og teknologi. I april stod tradisjonelt spontak av gran på programmet. Objektet som skulle restaureres var Bunadburet på Bjerkem Gård i Steinkjer.

Lange slanke tettvokst grove trær med lite kvist …

Via bekjentskaper nådde ryktet om tømmerbehovet Skogselskapet, og vi antok at vi hadde gran av interesse i Skjørholmskogen i Verdal. Kontakten ble opprettet, befaring avtalt og det «bars» rett ut i skogen med klave og tilvekstbor.  NTNU fant den kvaliteten de ønsket seg – både kortreist, tettvokst, rettkløyvd og lite kvist. Lange slanke trær med diameter på ca. 35 cm og høyder opp mot 30 meter. Roald Renmælmo, NTNU og Siw Holmin, Målselv Tradisjonshandverk plukket ut 4 trær til formålet.

Bachelorstudie i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern – Tradisjonelt bygghandverk (tradisjonshandverk.com)

Trærne ble felt på gamlemåten med tomannssag. En test-klyv i skogen ga hint om at kvaliteten på tømmeret var godt egnet. «Snadder» og «Verdensklasse» – fikk vi faktisk melding om, og vi skjønte jo at her var det en stor hengivenhet for faget.

Tømmeret ble kjørt med traktor til Bjerkem Gård, og kursing av studentene i sponkunsten ble iverksatt. Noe kunne spones direkte, men en runde med koking er en fordel for å gjøre både ved og kvist mer medgjørlig.  Selve taktekkinga er et tradisjonelt dugnadsarbeid. Her trengs det mange hender og mye spiker. De 4 grantrærne ga ca. 16.000 spon – nok spon til å dekke 100 m2 tak. Resultatet ble vakkert. Om 2 år blir det en ny runde med spontak-kurs og da blir det en tur til i Skjørholmskogen.

Gå direkte til kulturgården Bjerkem

Fra Skaun foreligger en dokumentasjonsvideo  (1970) om spontekking og tekkjardugnad:

Gå direkte til film: (1) Spontekking og tekkjardugnad – YouTube

Trøndergran gir ny innsikt innenfor epigenetikken

i , /av

Norske forskere kan nå forutsi vekstrytme (vekststart til vekstavslutning) for frøpartier av gran basert på temperatur under frømodning. Dette er svært viktig kunnskap for planteforedling og frøproduksjon i et klima i endring. Dette har betydning for overlevelse og skader i plantefelt – dvs framtidig skogproduksjon og virkeskvalitet.

Frøåret 2006 var spesielt – temperaturen under frømodning var langt høyere enn normalt. Når Skogplanter Midt-Norge begynte å produsere skogplanter av dette frømaterialet oppførte plantene seg vesentlig forskjellig enn tidligere årganger. Dette måtte man finne ut av. Fra før hadde man erfart noe tilsvarende fra frøplantasjer med trøndersk gran, men ikke fra frøpartier fra skogen.
Forskerne tok saken, og vi synes de fortjener denne oppmerksomhet.

Her er rapporten

Skogselskapet og vårt selskap Skogplanter Midt-Norge deltok aktivt med planteproduksjon og registreringer både i planteskole og i felt.

Stilling ledig som prosjektleder

i , /av

Skognæringa i Trøndelag startet opp ARENA Skognæringa i Trøndelag (ARENA SKOG) høsten 2016 med støtte fra det nasjonale klyngeprogrammet NIC. Klyngen satser på offensive felles tiltak innen skogbruket og i anvendelsen av tre og trefiber for å utvikle eksisterende og nye produkt- og markedsområder. Deltakere i ARENA SKOG er næringsaktører fra de skog- og trebaserte verdikjedene med samarbeidspartnerne fra forsknings- og kunnskapsmiljøene, forvaltning m.fl. Økt rekruttering til skog- og trebransjen et prioritert område for klyngen. Næringa ønsker å skape økt interesse for en karriere i bransjen og en styrket langsiktig tilgang på relevant kompetanse.

Prosjektleder
“TILVEKST” -Et rekrutterings-prosjekt tilknyttet ARENA Skognæringa i Trøndelag

Vi søker en prosjektleder som skal jobbe med rekruttering til de skog- og trebaserte verdikjedene. Prosjektets hovedmål er å bidra til økt rekruttering og relevant kompetanse som sikrer bærekraftig forvaltning, vekst og utvikling i skog- og trenæringa i Trøndelag.
Sentrale oppgaver vil være å rekruttere elever til relevante utdanningsløp, kompetente lærlinger, bidra til å utvikle kontakt mellom skole, bedrift, og relevante rekrutterings-prosjekter og miljøer.

Ansettelse i Skogselskapet i Trøndelag. Kontorsted er ikke fastsatt. Det må påregnes en del reising.

Utdanning
• Utdanning fra høgskole/universitetsnivå innenfor relevante fagområder

Kvalifikasjoner
• Kunnskap om skog- og trenæringa
• Prosjektledererfaring
• Fordel med erfaring fra rekrutteringsarbeid eller arbeid med ungdom
• Gode gjennomførings- og samarbeidsevner
• Gode kommunikasjonsferdigheter
• Høy grad av selvstendighet

Vi tilbyr
• Spennende stilling i ei utviklingsorientert næring i det grønne skiftet
• Liten og dynamisk organisasjon med korte beslutningslinjer
• Lønn etter avtale
• Innskudds-pensjon og yrkesskadeforsikring

Spørsmål om stillingen kan rettes til: Rannveig Jørstad Kristiansen 47640366 eller Kjersti Kinderås 95239006.
Søknad med CV sendes: rannveig.kristiansen@skogselskapet.no

Søknadsfrist: 27. august 2018