Tidligere herredsskogmester Arvid Sveli døde 09.10.18 – 98 år gammel.
Sveli var født i «det gjemte landet», Vassbygda i nåværende Brønnøy kommune. Her fikk han sin oppvekst på gården i Sveli sammen med fire søsken. Rundt heimplassen var det fjell, mye myr, vatn og store skogstrekninger. Naboer var det langt mellom.
14 år gammel begynte han som skogsarbeider i Bindalsbruket. Arbeidet i skogen og på jakt gav godt skjønn og trening. Han ble en svært god skiløper som var fryktet blant konkurrentene lokalt. Sin teoretiske skogutdannelse fikk han på Statens skogskole, Steinkjer like før 1940. Han ble skogformann i Bindalsbruket som eide store skogareal i Vassbygda, og i Bindal kommune, en av Norges største private utmarkseiendommer.
Fra 1954 til 1985 var Arvid Sveli herredsskogmester på Sør-Helgeland. Det var et svært stort distrikt, mange skogeiere og kommuner som han skulle forholde seg til. Reisevirksomheten var omfattende og tunge. Arvid Sveils arbeidsdag skulle falle sammen med «oppbyggingen av skogbruket» i Norge etter siste verdenskrig. Tømmer skulle fram til industrien, landets skogressurser skulle bygges opp! Snauhogst og tilplanting av snauflater etter hogst fant sted i stort omfang. Skogreising, mer skog av bartær, ble bestemt og iverksatt. God dokumentasjon om viktigheten av skogplantingen fant man i skogforskning og i de ca 1400 fredsskogfelt som var anlagt på Helgeland siden 1908.
Arvid Sveli, hans medarbeider og skogeierne sto på. For å skaffe egnede planter anla han skogplanteskole på heimgården – kortreiste skogplanter. Denne skogplanteskolen drev han i 25 år. På den tiden kom gode statlige tilskudd for å få fart på skogplanting og vegbygging. Grøfter og tørrlegging av myr for skogproduksjon fant sted.
Målrettet og god informasjon gjennom besøk, skogdager og lokalavisen fikk han til. Evnen til å skrive godt og informativt var han spesielt god til! Gjennom årene fikk han gitt ut 20 bøker med mye stoff fra hans møte med folk rundt om på Sør-Helgeland og ellers. Ved å lese de skjønnlitterære bøkene får vi en enestestående reise blant mennesker, skog og landskap.
Det ble også en studietur til Ontarioskogene i Canada i 1951/52. Her levde han blant tømmerhoggere fra ulike strøk av verden.
Familien bodde flere steder. Til slutt i nytt hus ved heimgården i Svelia sammen med kona Sigrid som gikk bort for noen år siden. Dette var en gjestfri heim å komme til.
Sveli var beskjeden og fåmælt, et menneske som ikke brukte store ord. Han var diplomatisk som hadde lett for å få tillit. Folk på gårdene brydde han seg om. Han hadde stor evne til å lytte og memorere. Samene og samiske forhold interesserte han. Dette skrev han om senere i sine bøker.
Klassiskt naturvern hadde han sans for, men var ingen tilhenger av dagens vernehysteri.
Sveli var en utmerket fotograf med «Hasselbladkamera», og etterlater seg ei stor, interessant fotosamling.
Opp gjennom årene ble det skrevet mange dikt, prologer, artikler i aviser, årbøker og blad. Den første boka var ”Til Åbjøras kilder” i 1975 på Gyldendal. Bøker om skogbedrifter som Arbor Hattfjelldal, Bindalsbruket og Plahtes eiendommer kom også. Den mest omfattende skogboka Arvid Sveli medvirket i er ”Skogbruk i Nord-Norge, streiftog gjennom historien” utgitt av Nord-Norges Skogsmannsforbund. Dette bokverket kom ut første gang i 1987.
Den siste boka kom i 2014 og bar tittelen «Folk fra utkanter» utgitt av Velfjord historielag. Skriving av gode og interessante artikler fortsatte i Brønnøysunds Avis helt til siste året.
For sitt virke er Arvid Sveli æresmedlem i Helgeland Skogselskap, Helgeland Historielag, tildelt Eidsvold Værks skogpris i 2003 samt utnevnt til ” Nord- Norsk Skogsmann” i 2008 m.m.
Få har satt så mange spor etter seg som Arvid Sveli. Dette ser en i all den fine, veksterlige ungskogen – arven til framtida – i mange skogsveier, i folks bevissthet om godt skogbruk, og alt skrevet stoff som han har medvirket til siden 1945.
På Sveliheia i Vassbygda i Brønnøy står ellers det fyskiske minnesmerket over han. Ved Arvid Svelis bortgang er en av de mest betydelige «skogskribenter» som Norge har fostret ikke lenger blant oss.
Fred med hans gode minne.
Ørnulf Kibsgaard/tidligere fylkesskogsjef i Nordland
