Foto: Ola Gram Dæhlen

Nettkurs i Skogplanting

i , , , , , , , , , , , , , , , , , , /av

Nå er nettkurset i skogplanting ute på Skogskolen se her>>>

Kursets hovedmålgruppe er nye plantører, men det vil også passe for skogeiere og andre som ønsker en oppdatering innen skogplanting.
 Kurset gir grunnleggende innføring i skogplanting og skal gjøre deltakeren i stand til å planlegge, gjennomføre og dokumentere planting i henhold til instruks, sertifiseringsordninger og HMS.

Gjennomføring skjer på PC, nettbrett eller mobiltelefon, og antatt tid er 2-3 timer. Til slutt er det en test som kvalifiserer for kursbevis hvis bestått.

Kurset er laget av Skogkurs

God plante sesong:)

VELG NATURBRUK

i /av

Søknadsfristen 1.mars til videregående skole nærmer seg. Skal du begynne på videregående, eller kjenner noen som skal begynne, vil vi oppfordre alle til å vurder Naturbruk.

Vi har nå fem flotte naturbruksskoler i Agder, Søgne VGS., KVS – Lyngdal, Flekkefjord VGS, Tvedestrand VGS. Avd. Holt og KVS – Bygland. Linjetilbudet på disse skolene er noe ulikt, men den grønne tråden er forvaltning av naturresurser. Vi trenger unge mennesker for fremtiden som kan produsere mat, håndtere dyr, forvalte skog og vet hvordan naturen henger sammen. Samfunnet vårt er i endring og utfordringene på miljø, produksjon av ren mat for en stadig økende befolkning og mer bruk av fornybare ressurser krever kompetanse til å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Ta en prat om dette rundt middagsbordet og kontakt skolene eller oss i Skogselskapet for mer informasjon.

Protokoll årsmøte 2019 Skogselskapet i Agder. Froland 25.05.2019

i /av

Referat

71 møtte. Av disse var 70 stemmeberettiget.

Ordfører i Froland Ove Gundersen kommune åpnet årsmøtet med hilsen, og ønsket delegatene velkommen til årsmøtet. Han vektla Froland kommune sin posisjon som skogkommune og mange arbeidsplassene knyttet til næringen.  

Sak 1:                 Godkjenning av innkalling og saksliste.

                            Vedtak: Godkjent uten anmerkninger

Sak 2:                Valg av møteleder, tellekorps og to til å underskrive protokollen.

Møteleder: Kåre Haugaas

Tellekorps: Valgkomitéen

Valgt til å underskrive protokollen: Jens Karl Risvand og Nils Martin Olsbu

Sak 3:                 Skogselskapets årsmelding for 2018.

Kåre Haugaas gjennomgikk årsmeldingen for 2018.         

                            Vedtak: Årsmeldingen ble vedtatt

Sak 4:                 Regnskap

Christian Espegren gjennomgikk regnskapet for 2018

Overskuddet er på kr 1 346 324,- og skyldes eiendomssalget i Epledal.

Det er enkelte utestående inntekter fra eiendomsutleie og prosjekter.

Driftsresultatet er noe i minus (kr.30512,-).

Vedtak: Regnskapet ble godkjent.

Sak 5:                Endringer av vedtekter

Vedtak: Endringene ble vedtatt uten motforestillinger.

Sak 6:                Valg:

Styremedlemmer (valgperiode tre år):

 Ida Jordal, Lyngdal – gikk ut av styret.

Grunnet vedtektsendringer utvides styret med en representant.

Styre :             

  •                           Torbjørn Flaat   Evje og Hornes.               Ikke på valg
  •                           Elma Liane         Lillesand.                          Ikke på valg
  •                           Kåre Haugaas.  Tvedestrand                     Ikke på valg
  •                           Thor Skjevrak                                              Ikke på valg
  •                           Lilly Berland, Arendal                                  Ny
  •                           Eivind Kvinlaug,  Lyngdal                            Ny

Varamedlemer:

  • 1. vara Arnar Christian Aas, Mandal.                                                               
  • 2. Vara Arne Topstad, Songdalen-  
  • 3. Vara Gerd Bråtveit, Konsmo 

Ordningen med representant og personlig vara til medlem valgt til kontaktutvalget går ut grunnet vedtektsendringen. Disse inngår som ordinære valgte.

Styreleder:      Kåre Haugaas.                                                Gjenvalgt

Nestleder:       Elma Liane.                                                     Gjenvalgt

Revisor:           Åsulv Espeland.                                              Gjenvalgt

Valgkomite:   

Nils Topland og Jan Kåre Haugland går ut 

  •                          Helge Wroldsen, Herefoss.                         Ikke på valg
  •                          Ragnar Skeie, Mandal                                 Ikke på valg
  •                          Sigurd Ledaal, Arendal                                Ny
  •                          Aud Irene Vatland, Lyngdal                       Ny

Leder valgkomite:  Helge Wroldsen.                                                         Ny

Alle valg var enstemmig

Sak 7:                 Fastsetting av godtgjørelse til styret

Vedtak:

Møtegodtgjørelse for leder og medlemmer kr 600,- pr. møte.

Leder –  kr. 8000,- pr år. (Endret fra 6000,- i 2018)

Reisegodtgjørelse etter statens regulativ.

Sak 8:                  Fastsetting av kontingenter for 2019.

Styrets leder og daglig leder orienterte om utfordringene knyttet til differensierte kontingenter for medlemmer og dem som er livsvarige medlemmer som ønsker å motta bladet Skog og Miljø (informasjonsavgift)

Aud Irene Vatland fremmet på bakgrunn av dette ett forslag om lik kontingent for informasjonsavgift og vanlig medlemskap.

Jens Magne Føreland fremmet forlag om å beholde dagens ordning med differensiert kontingent på bakgrunn av lovnader/intensjonen gitt livsvarige medlemskap.

Forlaget om lik kontingent falt (9 stemmer)

Vedtak:

Kontingent 2019.
Årlig medlemskap med medlemsblad: 300,-

Livsvarig medlemmer med medlemsblad (gammel ordning): 200,-

Skogeierlag og andre organisasjoner: 1000,-

Sak 9:                  Strategiutvalgets innstilling

Gjennom høsten 2018 og vinteren 2019 har strategiutvalget oppnevnt av styret jobbet med konkrete saker knyttet til våre verdier og eierskap og prioriteringer, og kommet med sin konkusjon 12.03.2019. Utvalget har bestått av Sigurd Ledaal, Tore Gysland, Åsulv Espeland og Aud Irene Vatland.

Konklusjonen var vedlagt innkallingen og ble gjennomgått av Aud Irene Vatland.

Innspill fra delegatene:

  • Ikke vern områder som i fremtiden kan være aktuelle for hyttefelt.
  • Ikke kjøp opp ny eiendom, da dette vil medføre økt administrasjon for organisasjonen.  Det kan være bedre å inngå langsiktige avtaler med grunneiere om bruk av skogområder som ligger strategisk til for vår virksomhet
  • Fokus på vår rolle som brobygger mellom næringsaktører i skogbruket og andre brukergrupper i skogen.
  • Skogselskapet må jobbe med sin identitet og synliggjore vår rolle i skogfamilien.
  • Rekruttering til skogfaglig utdannelse og kompetanseutvikling.
  • Skogselskapet bør legge enda større fokus på skogens betydning i klimakampen
  • Bind opp penger i langsiktig aksjesparing
  • I tillegg vektla daglig leder på Reiersøl planteskole det gode samarbeidet med Skogselskapet, og ett ønske om ett videre aktivt eierskap.

Styret vil aktivt bruke strategidokumentet, og tar med seg innspillene fra årsmøtet i dette arbeidet. Det ble rettet en stor takk til utvalgets medlemmer for jobben de har gjort.

Sak 10:               Orientering om Epledal

Daglig leder orienterte kort om status i Epledal fra året som gikk. Salget av eiendom er ferdig og innbetalt. Stormen Knud førte til store skogskader på deler av eiendommen. Skogselskapet har fått erstatning av Skogbrand forskiring. Det har vært gjort noe vedlikehold og oppgradering av bygningsmasse.

Sak 11:               Orienterer om Skogselskapets arbeid fremover

Daglig leder orienterte kort om de ulike prosjektene og arbeidet.

Skogselskapet i Agder fokuserer på sin kjernevirksomhet med fokus på å formidle skogens mangesidige betydning. Dette gjennom informasjonsarbeid på messer, skoleskogdager, familieskogdager, fagsamlinger, naturlosturer mm.

I tillegg drives flere prosjekter og oppgaver som tidligere. De fleste blir videreført.

Skogselskapet i Agder jobber med finansiering av ett nytt prosjekt rettet mot lauv.  Dette vil rettes mot hele verdikjeden, og ha som mål å øke fokus og bruk av norsk lauv og dets ulike kvaliteter.

Fokuset rundt orienteringen var Skogselskapets rolle og identitet. Det er viktig at vi fokuserer på det som er vår kjernevirksomhet og det som rører seg i samfunnet vårt. Her er, bærekraftig skogbruk, skog og klima, skog og folkehelse, skog og næringsutvikling, samt skogens rolle inn i vårt nye grønne fornybare samfunn som de viktigste arbeidsfeltene.

Sak 12:               Utdeling av Skogselskapets diplom

Skogselskapets Diplom ble tilkjent Notto Hornnes, Steffen Kile, May Heggestad, Salve Haugaas og Jens Magne Førland deres store innsats i skogbruket på ulikt vis.

Etter det formelle årsmøtet, var det middag, Foredrag ved Per Holm Nygård (Nibio) om skogbrann, og erfaringer fra brannområder etter brann. Videre var det befaring i brannområdet på Mykland ledet av Torbjørn Mykland. Det var også ett lotteri underveis og Reiersøl Planteskole hadde med ett utvalg planter som produseres på planteskolen, og sponset Skogselskapet med både gevinster og gaver.

Årsmøte 25.05.2019

i /av

Skogselskapet i Agder holdt sitt årsmøte i på Mykland i Froland 25.05. hele 70 delegater møtte og det ble en flott dag. Vi vil i år publisere en artikkel/referat sett fra en av delegatenes perspektiv og briller. Artikkelen er skrevet av en av medlem i skogselskapet og leder Grimstad skogeierlag Jan Ellingsen.  

Det ble en fantastisk tur i år, som ellers. Styreleder i Skogselskapet Agder Kåre Haugaas ledet oss stødig igjennom møtet, sammen med daglig leder Christian Espegren.

Ordfører i Froland kommune Ove Gunderse åpnet møtet og fortalte at skogen betyr mye og har betydd mye for kommunen. Han registrerte at det var stor aktivitet i skogen for tiden. Skognæringen opplevde han som mer selvgående. Froland har også fått forespørsel om vindkraft, som skal behandles i kommunen.

Videre gikk vi igjennom årsmøtesakene, med valg.

Noen mindre justeringer i vedtektene ble vedtatt.

Strategiutvalget i Skogselskapet har sett på om Skogselskapet er på rett kurs og om det er riktig å drive på den måten Agder Skogselskap drives på.

Strategiutvalget mente det er viktig å være synlig, fokusere på allmenheten, barn og unge.

De mente også at Skogselskapet bør vurdere og øke bemanningen med et halvt årsverk i en prøveperiode på 3 år.

Skogselskapet vil se på et lauvprosjekt her i Agder.

Epledal eiendom i Lyngdal, som skogselskapet eier er en fantastisk eiendom på 1600daa. Det er bl.a. en frøplantasje som Det Norske Skogsfrøverket har en 10 års avtale med. I tillegg er det åpent for allmenheten, med overnattingsmuligheter, bademuligheter og tilknytning til skjærgården. I tillegg drives det med jaktutleie.

Skogselskapet i Agder har aksjer i Skogkurs, Lister Skoganlæg AS og Reiersøl. Økonomien til Skogselskapet i Agder er god.

I 2018 har Skogselskapet vært med på mye i Agder. Det kan nevnes skogdager for skoleklasser, skogkurs for nye skogeiere, Arendalsuka, Naturligvis Evje, Dyrskuen i Lyngdal, Tingvannstinget i Hægebostad, familiedager, naturlosturer m.m.

Utdeling av årets diplom fra Skogselskapet gikk til personer som har og fremdeles betyr mye for skognæringen. I år var det i alt 5 personer som fikk denne.

Fra venstre: Salve Haugaas, Jens Magne Førland, May Heggestad, Steffen Kile og Notto Hornnes

Foredrag om forskning etter skogbrannen i Mykland v/Per Holm Nygård (NIBO)

Per Holm Nygård fra NIBIO Holdt foredrag om skogbrann

Mykland brannen er en av de største skogbrannen i Norges historien med ca 27 000 daa areal. Per tok oss med på en vandring tilbake før brannen startet 09.06.2008, dagene etter brannet til den var slokt 14.06.2008.

Forskerne sier vi må forvente flere skogbranner i fremtiden, selv om de ikke finner klare sammenhenger i klima.

Fokuset endrer seg:

Men selv om en skogbrann virker svært dramatisk, er den faktisk ingen katastrofe for naturen. Tvert imot. Brannen gir skogen en sjanse til å fornye seg.

I naturen er det kamp om plassen. For noen organismer betyr de åpne, brente skogsområdene nytt liv.
Bare noen dager etter en brann begynner frøene til de første pionerplantene å spire. En av dem er Bråtestorknebben. Frøene til denne planten har ligget lenge (100-150år) i jorda og bare ventet på en brann. De trenger nemlig temperaturer på over 60 grader for å kunne spire. Kort tid etter begynner enkelte mosetyper, sopper og gressarter å dukke opp, foruten geitrams og andre arter som er glade i nitrogen. Etter ett år har bærlyng og små furu- og granspirer fått rotfeste.

Bråtestorknebben.

Det som er synd med forskningen i Mykland er at den har stoppet opp p.g.a. manglende økonomiske midler fra det offentlige. Her burde det vært forskning i mange tiår fremover for å dokumentere utviklingen. Det tror jeg hadde vært viktig.

Vegetasjonen har etablert seg og det kommer fint mange plasser, det viser bildene her.

Oppgjør etter brannen v/Torbjørn Mykland.

Skogbrann forsikring var raskt på banen og hadde det meste på plass to mnd etter skogbrannen.

Bilde i brannområdet med Torbjørn Mykland og Kåre Haugaas.

Hogsten kom rast i gang og det var mange entrepenører i sving, noen svensker kom også. Prisen på avvirking var høy ca 260,-/m3. Skur tømmeret ville ikke Bergene Holm ha etter hvert, og Byglandsfjord sag tok seg av resten, slipen gikk til bio.

To områder ble frivillig fredet og gjennomført på rekord tid på 8mnd, normalt kan dette ta 3-4 år.Vi takker for en fin dag med Skogselskapet og omvisning i brann feltet i Mykland.

Med jul i tankene hele året

i , /av

13. Januar (20. dag jul) markerer vel definitivt at jula er over, selv for de mest standhaftige. Vi har tatt en prat med en som har jul i tankene nesten hele året.
Hva har ett juletre fra Agder og Tom Cruise/Mission Impossible med hverandre å gjøre?
Svar: De har begge vært på Prekestolen!

Lite ante vel dette treet da det var en liten spire på Reiersøl Planteskole at det skulle bli kåret til Norges fineste juletre og pryde ett av våre mest kjente landemerker.
Vi har tatt en prat med oppdretteren av dette flotte treet og juletreprodusent Ola Sløgedal i Marnar Juletre.
På samme måte som karakteren i nevnte film, har treet vært gjennom mange utfordringer og farer før den nådde toppen av Preikestolen.
Ola forteller at trærne hans blir sådd på Reiersøl Planteskole i Froland og vokser der i to år før de plantes ut. Etter 7 til 10 år er de er ferdige juletrestørrelse, og klare for salg.
2018 har vært ett krevende år for mange juletreprodusenter. For produsenter i innlandet ble det mye tung og våt snø som frøs på trærne, dette fører til toppbrekk og andre skader på trærne. Videre gav tørkesommeren utfordringer for mange, særlig nyplantinger og unge trær. Problemene var verst for dem med mye sandjord, der flere opplevde at størstedelen av plantene gikk tapt.
Heldigvis har ikke sein frost om våren vært problem de siste årene, dette er ofte den mest kritiske tiden for produksjonen. Kommer det frost etter at trærne får nye skudd vil dette fort føre til at treet er ødelagt.
I media har vi lest om prisdumping grunnet overproduksjon i Danmark og konkurranse med plasttrær. Likevel har salget gått ganske bra for mange. Heldigvis er det mange som verdsetter kvalitet, og som ønsker å kjøpe lokalproduserte, kortreiste og ferske trær.

Hva gjør en juletreprodusent nå som jula er over?

Når vi ringer sitter Ola i å filer motorsaga, han liker å drive i skogen og bruker vinteren på tradisjonelt skogsarbeid, men snart er fokuset igjen på juletrær, og juletresesongen i gang igjen.
Suksessfaktoren for en juletreprodusent er arbeidet som blir lagt ned gjennom året. Da særlig om våren og sommeren. Det er nok et vesentlig tips verd å ta med seg om man skal få fine trær fra en som har produsert Norges fineste juletre.
Etter påske begynner klipping og forming av trærne, men først og fremst planting og gjødsling gjennom april og mai. juni og juli er høysesong i arbeidet for en juletreprodusent, for forming av trærne skjer i vekstsesongen. Den andre arbeidstoppen er ved hogst og pakking og salg inn mot jul.
Kravene blir stadig høyere til treets kvalitet, i konkurranse med plast, skapes idealtreet hos mange i noe som ikke er naturlig utseende for ett tre, da må man gjennom dyrkingsteknikk, klipping og forming av treet skape det juletreet etter det markedet etterspør.
Mange juletreprodusenter i Agder er knyttet til næringsorganisasjon for juletreprodusenter, Agder Juletre. Det er om lag 50 medlemmer, og medlemsmassen er rimelig stabil. En trend er at de som satser på juletre driver større og mer profesjonelt. Dette henger nok sammen med at det krever en del utstyr, logistikk og salgsapparat for å lykkes. Produsentene har ulik strategi for salg, noen selger kun til engros, andre på detaljsalg eller en kombinasjon, mens andre igjen satser på selvhogst.
Miljøet i Agder Juletre er aktivt og har fokus på faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Årlig arrangeres markvandringer og temasamlinger. Det er viktig å unngå fallgruver, og medlemmene kan hjelpe hverandre med å dele erfaringer fra sin produksjon.

Vi i Skogselskapet ønsker Ola og andre lykke til med arbeidet som nå snart starter inn mot jula 2019

Les mer

Sparebanken Sør støtter Skogselskapet i Agder med gave til arbeid blant barn og unge

i /av

Sparebanken Sør (www.sor.no) har gjennom flere år vært Skogselskapet i Agders bank.
For 2018 fikk etter søknad midler til allmennyttige formål tilsagn på en gave pålydende kr 10 000,- til opplæring og aktivitet om skogen for barn og unge!
Skogselskapet i Agder benytter gaven til gjennomføring av skoleskogdager og innkjøp av enkelt materiell!
Vi takker for støtten!

Skogen, viktig for Agder

i /av
Les mer

Naturligvis på Evje 2018

i /av

Naturligvis (også kjent som Landbrukets dager) ble tradisjonen tro igjen arrangert på Evjemoen i midten av august. Skogselskapet var også i år tilstede med stand, aktiviteter og informasjon.

Vi ser tilbake på ei minnerik helg med mye god skogprat, felleskap med andre organisasjoner i skogfamilien og aktiviteter for store og små. Vi er godt fornøyd med besøkstallet og oppslutningen rundt vår stand.

For de miste var det tre aktiviteter vi fokuserte på:

Skogens brannvoktere der barn som deltar utnevnes til

skogbrannvoktere.

Plankehyttebygging i samarbeid med KVS- Bygland for å promotere bygg i tre.

Spikking av kniver og barkebåter

 

 

For voksne og ungdommer var fokusert på våre prosjekter:Velg Naturbruk, Førstehjelp for nye skogeiere, Økt verdiskaping for trebasert næringsliv, og sist men ikke minst generelt informasjonsarbeid om skog til almenheten.

Vi kjørte også en tre-konkurranse gjennom hele helga.

Vinneren vil bli offentliggjort på vår Facebook side

Vi kommer igjen neste år!

 

 

 

Årsmøtet i Skogselskapet i Agder 5 mai 2018

i /av

Skogselskapet i Agder hadde sitt årsmøte 5. mai på Mydland gård i Hægebostad kommune med svært godt fremmøte og god stemning. Tilbakemeldingene på arrangementet har vært mange og gode. Dette motiverer til økt innsats.
Hovedtemaer var historien om skogreisingen i Vest Agder og juletreproduksjon. Tidligere fylkesskogmester Oddbjørn Aardalen og den store skogvennen Reidar Vrålstad beskrev med tall og ord den store innsatsen som ble gjort før og etter krigen med planting av ny skog. http://skogselskapet.no/2018/05/28/foredrag-av-oddbjorn-aardalen-skogreisinga-i-vest-agder-og-dens-historie-arsmote-skogselskapet-i-agder-mydland-gard-haegebostad-lordag-5-mai-2018/

På befaringen ute besøkte vi juletreprodusent Britt og Oddvar Dalan i Audnedal. Der fikk vi se en juetreplantasje på over 50 dekar med velstelte juletre, og høre et inspirerende innlegg om hvordan det enkelte tre ble stelt og formet for at kundene ville ha de.
Bilder fra befaringen.

Etter turen i juletreplantasjen ble en del av årsmøtedeltakerne med på en befaring av et nytt skogsbilveiprosjekt opp til et område dere vi så en vellykket skogreisingsinnsats. Gode veier er nødvendig. Med de gode tilskuddsordninger fra staten, sammen med riktig bruk av skogfondsmidler, gjør det mulig å få gode og tjenlige veier frem til skog som skal stelles og snart avvirkes. Veier gjør også arbeidet både lettere og mer trivelig.

Årsmøtet behandlet årsmelding og regnskap uten særlige merknader. Aktiviteten er stor og når ut til de ulike målgruppene. Daglig leder Christian Espegren oppsummerte virksomheten som i det vesentligste har dreid seg om:

Skoleskogdager
Familieskogdager sammen med skogeierlaga
Deltagelse på messer
Naturlosturer
Trekubben, for økt trebruk og aktivitet i trenæringen
Kurs for nyere skogeiere
Aktivitet rettet mot rekrutering av elver til skogbruksutdannelse og til naturbruksskoler
E-bok som er gratis og heter «Førstehjelp til nye skogeiere på Agder»
Eiendom

 

 

 

 

 

 

Styret i Skogselskapet i Agder består nå av:
Kåre Haugaas, Tvedestrand – leder
Ida Jordal, Lyngdal – styremedlem
Thor Skjevrak, Songdalen/Bygland – styremedlem
Elma Liane, Lillesand – nestleder
Torbjørn Flaat, Evje og Hornnes – styremedlem – ny

 

 

                                                                                                                Styret: Kåre Haugaas, Ida Jordal,                                                                                                                               Thor Skjevrak, Elma Liane, Torbjørn Flaat

 

Skogselskapets diplom ble delt ut til pensjonert skogbruksleder Toralf Haaland fra Audnedal og sagbrukseier John Anker Tellhaug fra Hægebostad.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                         


 

 

 

 

 

 

Toralf Håland Og John Anker Telhaug med skogselskapets diplom

 

                      

                                                      

Britt og Oddvar Dalan før gave som takk for godt program og omvisning

 

Foredrag av Oddbjørn Aardalen: «Skogreisinga i Vest-Agder og dens historie.»Årsmøte, Skogselskapet i Agder, Mydland Gård, Hægebostad, lørdag 5. mai 2018.

i /av

Innledning

Når en kjører fra Skjervedal i Vennesla til Mydland Gård i Hægebostad en lørdags morgen i mai 2018, langs vårsusende granlier i bølgende formasjoner nær sagt så langt øyet ser, kan en la det søkke inn i seg: Her må ha vært gjort en veldig innsats av skogeiere og skogplantegjenger i ei litt fjern fortid.

Det er nettopp det det er. Og det er dette som er tema for mitt lille innkast her på årsmøtet i dag>: Skogreisingen i Vest-Agder, eller om man vil: Vest-Agder fra furu- og lauvfylke til granfylke. Jeg skal forsøke å gå litt inn i dette. Jeg har delvis støttet meg til gamle årsmeldinger (statistikk mv.) og til Andreas Vevstads bok «Agderskog» der han bl.a. dveler noe ved dette temaet.

Om jeg hadde vært flinkere med data, skulle jeg nok ha kjørt litt «Power-point» med bilder, figurer mv. Men siden jeg er heller svak på dette, tar jeg det mest muntlig, dog med noen tabellariske oversikter på skjermen.

Historikk

Den storstilte gjenoppbygginga av landet etter krigen 1940-45 gjaldt i stor grad også skogbruk. I 1939 tok Det norske Skogselskap initiativ og satte ned en komite med mål å finne ut hvor store og hvilke områder i Norges utmark, i de forskjellige fylker og kommuner, som burde anvendes til skogproduksjon, oppdyrking, bureising og beite. Utmarkskomiteen med Statskonsulent Waldemar Opsahl som formann hadde utgreiinga ferdig i 1944. Denne var grunnlaget for Skogkommisjonen av 1951, som skulle instituere skogreisingsplanene og skogreisingen rundt om i vårt vidstrakte land.

For Vest-Agder kom man fram til disse tallene:

Totalareal: 7,2 millioner dekar
Produktivt skogareal: 1,8 millioner dekar (25 % av totalareal)
Snaumark: 350 000 dekar
Skogmark egnet for skogreising: 330 000 dekar
I alt egnet for skogreising: 680 000 dekar

For Vest-Agder mente Skogkommisjonen at bare den vestre delen (Lister fogderi) hørte til Vestlandet og dermed kunne defineres som skogreisingsområde. Dette tok Vest-Agder fylkesskogråd opp, sa at det ikke var faglig grunnlag for å dele fylket. Skogkommisjonen var enig i dette, og hele Vest-Agder ble dermed definert som skogreisingsområde. Dette kom selvsagt til å bety veldig mye for aktivitet og framdrift i skogreisingen i Vest-Agder.

Organisering

Utbygging av Skogoppsynet
Skogreisingsledere. Vest-Agder fikk skogreisingsledere i flere distrikt/kommuner. De var lønnet av Staten, slik også Skogoppsynet var på denne tida.
Plantegjenger
Gjengledere

En annen sak som også finn stor betydning var at Skogeierorganisasjonen bygde ut sitt veiledningsapparat på samme tid. Vi fikk Skogassistenter, senere tittel: Skogbruksledere, som fikk nærkontakt med skogeierne og hadde stor betydning for faglig utvikling og bistand og økt aktivitet ikke bare på avvirkningssektoren men i høy grad også i arbeidet med planting og ungskogpleie.

Skogreisingsplanene

Kommunale skogreisingsnemnder. Kommunene økonomisk ansvarlig for gjennomføring. Statlige og kommunale tilskottsmidler.

I Vest-Agder kommer en ikke utenom å nevne et navn spesielt: Fylkesskogsjef Olav Drangeid. Han er med rette blitt kalt «skogreisingens far» i Vest-Agder. Han drev regelrett emissær-virksomhet: Reiste fra bygd til bygd. Folketaler på høyt nivå, dro folk med når han talte. En må ha hørt han for å forstå. Han hadde en enorm betydning for at skogreisingen i Vest-Agder gikk så bra som den gjorde. (side 360 i «Agderskog»).

Planting i Vest-Agder

1,3-1,5 millioner planter utsatt pr. år i 1930-årene.
I 1949 passerte man førkrigsrekorden med 2,4 millioner planter pr. år.
Stigning utover på 1950-tallet (etter at skogreisingsplanene kom)
Storhetstida: 1960-tallet – da det i flere år ble plantet over 100 millioner planter i Norge (i dag 20-30 millioner planter)

1958: 4,7 millioner skogplanter satt ut i Vest-Agder
1959: 4,4 «
1960: 4,2 «
1961: 4,3 «
1962: 4,4 «
1963: 4,1 «
1964: 5,2 «
1965: 5,5 «
1966: 3,9 «
1967: 4,5 «
1968: 3,8 «

Areal pr. år: 13 000 – 18 000 dekar. Godt i tråd med skogreisingsplanene. (I dag plantes det rundt 4 000 dekar i Vest-Agder).

I enkelte kommuner (Marnardal, Vennesla) ble det i flere år plantet mer enn 500 000 planter.

Planteaktiviteten avtok på 1970-tallet: 2,5-3 millioner planter pr. år.
1980-tallet: Rundt 2,5 millioner planter pr. år.
1990-tallet: 1 – 1,5 millioner planter pr. år.
2000-tallet: Drøyt 500 000 planter pr. år.
De siste årene: 500 000 – 1 million planter pr. år (2017 drøyt 800 000 planter og litt over 4 000 dekar).

Tilplantet i Vest-Agder: Ca. 500 000 dekar. Ca. 28 % av produktivt skogareal.
I følge skogreisingsplanene for fylket var potensialet for tilplantet areal 680 000 dekar. Dette gir en måloppfyllelse på 73 %, hvilket må sies å være bra. Skogreisingsperioden var 60 år (19512-2011) – vi er om lag der i dag.

Hva har dette å si for skogbruket i Vest-Agder i dag?

Tidligere avvirkning: Furu ca. 60 %, gran ca. 30 %, lauv ca. 10 %. Normal årsavvirkning: 130 000 – 150 000 fm3.
I dag: Gran 70-80 %, furu 20-25 %, lauv 5 %. Avvirkning: 250-300 000 fm3. I 2017 var Vest-Agder det fylke i landet som økte avvirkningen mest. Det ble ny avvirkningsrekord med 327 000 fm3 og ca. 80 % av avvirkningen var gran. I den første takseringen av Vest-Agder for om lag 100 år siden var det om lag ikke granskog i fylket. Den siste takseringen (rundt år 2000) viser at tilveksten er om lag likt fordelt mellom gran, furu og lauv med 1/3 – rundt 225 000 fm3 på hver).

Vest-Agder har blitt et betydelig granfylke – takket være først og fremst Olav Drangeid og hans disipler.

Og dette vil fortsette – til tross for en relativt sterk nedgang i planteaktiviteten de senere år. Vi vil i mange 10-år framover ha glede av den veldige oppbyggingen av veksterlig og god granskog i Vest-Agder. Og dette takket være pionerene som i ei fattig etterkrigstid trodde på dette og gikk foran med enormt pågangsmot og vilje.

For bygdene, sysselsettingen i næringslivet, økonomi i mange ledd, er dette bare formidabelt.

Jeg bøyer meg i ærbødighet for disse pionerene. Og Skogselskapet har vært med og er fortsatt en veldig viktig støttespiller!

Vi kjem frå skogane

Morgonsola vekkjer
kjølege skuggar
på skogstien
vi hutrar lett

fire flate stein
i bekkjen
syng
at vi skal trø på dei

vi rører oss
med tanke og draum
ber bører
av einsemd
og tynt, tynt lys

vi stend på breidda
av bekkjen
ser oss attende

vi er fødte her
stend tagale
med vind i hendene
kledde i solbrann
og stein

Oddbjørn Aardalen

(«Tryms verd», Setesdalsforlaget, 2009).